Om

Størkersens gårdsmuseum

Helge og Per Størkersen

Tro mot fordums tider

 

Vi lever i en turbulent tid. Tingene omkring oss endrer seg i et akselererende tempo. I dette jaget merker man knapt nok at uerstattelige kulturverdier går tapt og verdifulle tradisjoner blir borte og glemt. Vi har alle en plikt til å ta vare på vår kulturarv. Dette museum er et bidrag i denne sammenheng. Museet fører oss mer enn 200 år og minst 7 generasjoner tilbake i tiden. Det gir oss et innblikk i livsforhold og livsvilkår på en tradisjonell bondegård – med litt ”attåtnæring” – på den tid. Museet har med sitt innhold og mange bruksting et stykke bygdehistorie å fortelle. La oss sammen videreføre dette til beste for kommende generasjoner.

 

Museet er så langt blitt til uten økonomisk støtte og faglig assistanse og er på ingen måte fullendt. Museet ble åpnet 9. juni 1992. Den gang var det Per Størkersen (f. 1912) som eide gården. Hans eldste sønn, Helge J. Størkersen (f. 1936), overtok gården i 2000.

 

Slektens gang på gården

 

Selv om museet går lenger tilbake i tiden, vil det her være riktig å starte med Størker Iversen Strand (f. 1817), og hans kone Barbro Nilsdatter (f. 1831). Hun var datter av den legendariske ”Styrmannen i Vik” (Nils Jakob Pedersen). Som medgift fikk hun gården i Dale. Deres datter – Ingeborg Størkersen (f. 1852) – overtok etter hvert gården. Hun var et rikt utrustet menneske og en pioner på mange områder, blant annet skrev hun flere dikt. Dessverre har det meste av diktsamlingen gått tapt.

 

I 1926 solgte hun gården til sin bror, Peder Størkersen (f. 1872). Han og hans kone Magna (f. Lorentzen – 1882), står helt sentralt i museumsprosjektet og mye av samlingen er fra deres tid. Peder drev dessuten handel på følgende steder (”nes”) nevnt i tidsrekkefølge: Elgsnes, Lavangsnes og Borkenes. Samlingen har derfor mye av sine røtter fra disse steder. Peder var Kvæfjord’s første agronom. Hans plantesamling og arbeidstegninger mv fra Landbruksskolen i Bodø 1896-97, er å finne på museet.

 

 

Tilbakeblikk på svunne tider

 

Det meste av gjenstandssamlingen er gammelt husgeråd fra den tid man drev naturalhusholdning på gården. De fleste gjenstander stammer fra gården, men det finnes også et fåtall sammenfallende ting fra andre steder, som gjennom familiens forskjellige forgreninger har funnet veien til museet. Samlingen fører oss frem til den tid telefonen og elektrisiteten gjorde sitt revolusjonerende inntog på gården. Det hele er å finne i det gamle fjøset som i hovedtrekk er bibeholdt. Der det engang var kyr, sauer, griser, høner og hester, er det skapt et innemiljø (stue, kjøkken, soverom, arbeidsrom, mv). Slik kan man fornemme gårdens indre og ytre liv og virksomhet i en ordnet og fortettet sammenheng. Selv om fjøsbygningen utvendig er av ny dato (1917), er deler av tømmerveggene på innsiden flere hundre år. Jo mer man lukter, kjenner og føler, desto mer levende blir menneskene som en gang bodde på gården.

 

Gårdsbruk, fiske og handel

 

På låven finner vi ulike hesteredskaper som opp gjennom tidene ble brukt til gårdsdrift. Her er det også samlet kjøredoninger brukt i hverdagen og ved høytid. Mye av det som var på gården ble dessverre ødelagt i stormen som rev ned låvebygningen i 1985. Bidrag fra gode naboer og venner har gjort at hele samlingen er blitt representativt for typisk nordnorsk gårdsdrift og hverdagsliv. Diverse tyngre utstyr, som skurtresker og potetkoker, er plassert i gjødselkjelleren.

 

Nede ved havet finner vi naustet som rommer forskjellige typer robåter (nordlandsbåter og spissbåter). I naustet er det også en god del fiskeutstyr og fangstredskaper. Alt dette forteller om fiskerbondens liv på havet. Havet var gårdens spiskammer. Naustet var opprinnelig en låve i utmarka. Låven ble ved hjelp av gode naboer revet, transportert til gårds og satt opp i 1996. Naustet utgjør således en del av museet.

 

Landhandel har vært et sentralt element i familiens og gårdens virksomhet. Det har derfor vært en utfordring å gjenskape noe av dette. Gjenstander knyttet til handel er så langt plassert i inngangspartiet til museet.

 

Copyright © All Rights Reserved